Tidenes Birkebeinerrenn...
Etter årets Birkebeinerrenn ble det sagt at rennet vil gå inn i historiebøkene som en av tidenes beste. Siden dette var Vidars første og mitt andre renn (gikk en gang når jeg var 19), så har vi ikke så mye vi kunne si om den saken, utenom at det var en sinnsyk bra stemning langs løypene og flotte forhold.
Dagen før rennet lå alt ann til vått føre med klister, og siste rapportene på fredags kveld sa det samme. Etter noen telefoner valgte vi å legge på Start tape på fredags kvelden. Planen var å få unnagjort smøringen slik at vi ikke trengte å styre med dette før start på lørdagen.
Tidlig lørdag morgen kl 05.00 gikk bussen fra Sjusjøen høyfjellshotell retning Rena. På Rena var det flere minsugrader, men valgte allikevel å stole på smøringsvalget vårt.
Jeg startet først av oss i pulje 2, og åpnet friskt. Hang med noen meter bak tetpulja oppover i starten, men syntes jeg måtte slite ekstra mye for å henge med. Lårene min ble etterhvert veldig møre, og bestemte meg for å sette ned tempoet og gå mitt eget løp. Hadde godt feste oppover, men når vi kom opp i høyden, var det tørrføre og jeg fikk tråe ski og dårlig glid. Kjente etterhvert at kroppen ikke heller var i toppslag, og måtte virkelig slite i de lange motbakkene. Men mine problemer var ingenting i forhold til Vidar sine...Ut fra start lugget det veldig i skiene og etter 100m rykket det plutselig i skiene og han fikk mye bedre glid, og pigget seg frem i tet. Problemet var bare at inn når han skulle slå om til diagonalgang i første motbakke var det ikke feste i det hele tatt...og måtte bare pigge seg ut til siden igjen. Når han skulle sjekke skiene så han med sin store forferdelse at nesten all tapen hadde forsvunnet! Bare litt lå igjen på den ene skien. Etter at skiene våre hadde fått pulverbehandling hadde han ikke renset smøresonen (den hadde bare blitt rubbet), slik at tapen ikke ville henge på. Det var bare å få av seg sekken og begynne å smøre...bare 400 meter etter start!! Da han endelig var klar igjen kom puljen etter som startet 5min bak. Ikke akkurat en god start og veldig lite motiverende. Men med stor moral så fortsatte han videre, en god treningsøkt skulle det i hvertfall bli! Det ble også flere smørestopp underveis.
Helt uvitende om Vidars skjebne kjempet jeg febrilsk med svake armer for å holde farten oppe mot Sjusjøen. Alle folkene langs løypene ga ekstra motivasjon i tillegg til colaen på Milslukerns drikkestasjon og Colaflasken jeg fikk av Geir Sundin like før bakkene ned fra Sjusjøen. Syntes gliden ble litt bedre lengre nede og klarte å henge meg på en fin gruppe. Målet for Birken var å komme under 3,30 og i mål viste tiden 3,14,44. Men hadde ikke helt følelsen av at jeg hadde gått veldig fort, og når jeg hørte sluttidene til vinnerne så forstod jeg at dette var virkelig dagen for nye rekorder. Vidar kjempet seg også bra gjennom tross problemene og holdt ca. samme fart som meg, og brukte 3,32,30. Jeg endte på 111.plass og Vidar på 203.plass i M30-34.
Vil si meg brukbart fornøyd med rennet, men er litt bittert å ikke ha topp ski når forholden var så gode. Satser på mer staketrening og skigåing frem til neste års renn, samt litt heldigere med smøringen.
Dag
