Farrisrunden

Løypa i Farrisrunden har både flate grusveier, bratte motbakker og noen relativt enkle terrengpartier, altså en runde som burde passe oss bra.
Eliteklassen åpnet ganske rolig på asfalten og grusen i starten, men når det nærmet seg første terrengparti så økte farten (som vanlig). Flere ganger mistet jeg halen på teten og måtte kjempe meg opp igjen, for så å ikke klare fartsøkningen igjen. Etterhvert gikk jeg tom for krefter og måtte slippe både tet klynga og en pulje bak allerede før første terrengparti. Etter mye hvile denne uka var Vidar i klart bedre form og hang greit med teten i starten, som delte seg godt opp i terrengpartiet, og han kom seg videre i en stor klynge. Jeg ble liggende lengre bak, men etter et stykke tok vi igjen noen mens noen kom opp bakfra, og vi fikk til et godt samarbeid. Her ble jeg liggende det meste av rittet. Syntes jeg måtte bruke mye krefter for å henge på opp de lengste bakkene og kroppen føltes ikke helt i slaget. Opp mot siste terrengparti, ca 15km før mål, måtte jeg slippe klynga. Midt i terrengpartiet så jeg plutselig Vidar i kanten av stien rimelig fortvilet. Han hadde fått en sigepunktering, og da han skulle ta en kort stopp for å fylle opp dekket med en gasspatron, streiket gasspumpen og begge gasspatronene som han hadde med gikk ut i løse lufta...Jeg fikk kastet fra meg gasspumpa mi og 2 patroner før jeg syklet videre. Den fungerte heldigvis og Vidar kunne komme igang igjen. De siste 15 km syklet vi begge alene, og tapte nok mye på det. Kom meg i mål på 2,30,27 og endte på 47.plass, mens Vidar rullet inn rundt minuttet bak meg 2,31,47 og 49.plass. Det ble altså en ny helg med uhell og tunge bein, kjedelig at det er den som har friskest bein av oss som blir utsatt for tekniske problemer. Var utrolig synd for Vidar som kunne fått en god plassering uten uhellet. Er kanskje på tide å begynne å kjøre slangeløst? For min egen del så brukte jeg nok for mye krefter i starten og fikk svi for det mot slutten, i tillegg så var det en tung dag. Trenger å bli flinkere til å plassere meg lengre frem i klynga så jeg ikke blir liggende på halen når farten øker, er lettere å henge med hvis en ligger lengre fremme.
Nå blir den en roligere uke der vi skal være med å arrangere Norsk O-festival på Siggerud, før Vestmarkrittet om 2 uker.