Vårt første Birkebeinerritt

Forrige helg var det klart for vårt første Birkebeinerritt. I uken før merket vi virkelig at det nærmet seg Birken. Utrolig mange syklister på grusveiene i Nordmarka og mye snakk om trasse, utstyr og taktikk. Vi hørte nøye etter, men ville gjøre våre egne erfaringer og vurderinger. Vi fikk kjøpt nye stive Trigon carbon gafler hos Birk, og syklene våre ble betydelig lettere og stivere.
Spente og klare reiste vi opp til Rena på fredag. Vi hadde bestilt madrassovernatting i Rena, men fikk ordnet oss overnatting på eget rom i Rena leir. Takk Are for at vi fikk oss en godt natt søvn! Allerede kl 05 måtte vi stå opp da starten vår gikk så tidlig som kl 07.10. Vi ville være tidelig fremme i startfeltet så vi ikke trengte å bruke unødvendig mye krefter på å sykle oss opp i feltet opp mot Skramstad. Men de første kilometerne ut fra start gikk det relativt rolig og det var mange som ville frem. Tempoet ble etterhvert skrudd opp og vi var begge med tetpuljen opp til Skramstad. Ned til Djuposet på den steinete stien merket jeg at det var uvandt med helt stiv gaffel, og jeg måtte virkelig kjempe for å holde tak i styret. Tapte litt ned her og ble liggende like bak teten, mens Vidar klarte å holde seg i første pulje. Gjennom gåpartiet måtte jeg av sykkelen i det bratteste partiet da det var umulig å komme seg frem forbi de som måtte gå. Ble en ganske stor klynge ut av terrengpartiet, og vi klarte å få til et godt sammarbeid videre. Selvfølgelig ble det en del gratis passasjerer som ikke ville bli med på drajobben, men vi var såpass mange som rullerte i tet så vi klarte å holde et høyt tempo. Opp rosinbakken så delte feltet seg og jeg ble liggende i den fremste klyngen. Vidar, som syklet meget sterkt og lå med tetklyngen, måtte slippe litt opp rosinbakken, og ble liggende i pulje 2. Over Storåsen hørte jeg at Vidar var like foran meg og jeg presset hardt på i motvinden. Når det var ca 2mil igjen så jeg Vidar like foran, og like etter så passerte jeg han da han uheldigvis hadde fått tekniske problemer og stod i kanten av veien. Jeg fikk spurt kort om han trengte hjelp, men det var ikke tid til å stoppe opp. Vidar hadde fått et sleng på sykkelen og kjedet hadde låst seg fast mellom krankarmen og tannhjulet. Han fikk etterhvert orden på dette, men ble liggende alene inn til mål og tapte en del tid på det. Jeg tok snart igjen puljen som Vidar hadde vært med i, og vi ble ganske mange bortover på Sjøseterveien. Jeg passet på å ligge langt fremme og gjennom Birkebeinern skistadion kjørte vi hardt i tet. Ned ballettbakken la jeg meg til høyre der det var en liten sti og tråkket på nedover. Fikk bremset opp rett før og nede på sletta og klarte svingen bra. Forbi Lysgaardsbakkene ble jeg liggende nesten først og jeg tråkket på det jeg kunne. Var litt usikker på hvordan det var i bakken ned mot baksiden av Håkons hall, og fikk et lite hopp med bakhjulet godt over bakken i den høye hastigheten. En stor gjeng var like bak, men jeg hadde god kontroll på de inn mot mål. Da jeg kom i mål var jeg litt usikker på hvor godt jeg hadde kjørt når tiden viste ikke bedre enn 3,07,07, men når Johanna sa at jeg var under 3min bak vinneren i klassen, så forstod jeg at det var flere som måtte sliten i den kraftige motvinden over fjellet. Endte på en oppløftende 5.plass i klassen 30-34, bare 2,45min bak vinneren Tor-Andre Thorsby. Fikk også 19.beste tid av alle som syklet i aldersklassene. Det er jeg meget godt fornøyd med på mitt første Birkebeinerrittet! Vidar kom seg inn på 3,09,22 på 14.plass, men var litt skuffet over at han ble hektet av etter teknsike problemer. Uansett ble det en positiv erfaring for oss begge. Neste år skal vi kjempe om pallplasseringene! Litt fordel er det å kjenne løypa og hvordan en skal disponere rittet, og ett år til med satsing på terrengsykling vil forhåpentligvis gi oss mere trøkk i beina.
På lørdag kveld meldte sykdommen seg, og jeg er fortsatt ikke helt frisk. Godt det kom rett etter Birken:-)

Sykkelhilsen Dag